Fucking North Pole records er på banen med nok en samler. Nå er i utgangspunktet samlere stort sett for fans og folk som ikke gidder å kjøpe artistenes enkeltstående plater. Men samlere kan ha sin misjon som døråpnere for nye artister og sjangere. Hvis det ennå finnes noen der ute som ikke har hørt ska er dette en enestående annledning til å få en kjap innføring i skaens (eterhvert) mange avarter. Fra mer tradisjonell ska med Terroristene til nymotens pønkinnspirert ska med The Troikas. Innimellom her er det flere sjangerutvidere.
Noe av skaens store oppblomstring de seneste årene er jo nettopp at skaen er så tilpassningsdyktig. No Torso åpner med et riff verdig Elvis, men går heldigvis rask vekk fra det til en sugende partyklassiker. Spesielt blåserekka skal ha mye av æren for at låten fungerer så sterkt, da resten av bandet mangler det lille extra som kunne ha gjort dette til en perle.
Fence leverer en oppønka ska som får det til å gå hardt utover fotmusklaturen. Hærlig driv og en låt som forlanger flere lyttinger. En killer.
The Uptowners er neste band ut. Litt baktung reggae inspirert sak som blir litt sånn som man hører av og til at storband gjør når de skal spille en Marley klassiker. De treffer ikke helt, men man koser seg nok til å ha en hyggelig opplevelse.
Ska Patrol går ut i 110 og fikser det så det suser etter. Vokalisten kunne vært rappet fra Stavangerensamblet og den rustne stemmeprakten frambringer en dimensjon av pondus som kler låten helt fortreffelig. Profft arrangement og nydelige overganger gjør dette til en potensiell klassiker.
Hopalong Knut vinner kaken for beste bidrag. En av de største ska/reggae klassikerne i norsk musikkhistorie, "Gjør det sjøl", blir tilført nytt blod og itensitet. Utrolig bra gjort. Faen denne redder dagen uansett kor blakk man måtte være. En obligatorisk låt for etthvert nachtspiel.
The Soul Express Orchestra får det tvilsomme oppdraget å hoppe etter Wirkola. Med sin hipp hopp/danehall ska kommer de ut av det med æren i behold. Skikkelig godt å høre på er det rett og slett. Selv om dette nok ikke er noen låt man husker om 100 år så vil man definitivt huske den i morgen.
Skanksters leverer en låt med så mange taktskifter at dette må betegnes som prog-ska (!!??). Morsomt eksperiment men blir litt stressende med de partiene man kanskje ikke har like god fot for, men alt i alt skal de ha stor respekt for gjennomføringen. Teknisk svært dyktig gjort.
Terroristene kommer med en 60talls ska inspirert låt med lettere naivistisk sound og tekst. Sukkersøt og sjarmerende. Teksten kan nok de fleste stå inne for, men det blir litt mye repitisjon som stopper progresjonen i låten. Men som sagt dette er et skikkelig søt drops i en pose med sjokoladebiter.
At Last We Have A Band har det travelt og høres ut som Selecter på sitt hurtigeste og med en tekst som kunne vært gjort av Bad Manners. Morsomt.
Rub A Dubs leverer platens mest glattproduserte innslag. Profft fra a til å. Det er det største ankepunktet, da noe av nærven som er så viktig i ska (og reggae) blir erstatet av nydelig arrangementer, utrolig rikt lydbilde og.... eller som Dead Kennedys sa det "Overproduced by...". Mindre tid i studio hadde fått denne låten til å bli mindre perfekt og dermed gjort den mer....perfekt.
The Troikas åpner med en typisk 77 pønk åpning. Tung pønket og hey ho lets go der kom vokalen også. Det må litt godvilje til for å høre at dette er ska, men låten er fin uten å engasjere for mye. Mulig at undertegnede er for puritansk men denne hadde passet bedre på en pønk samler.
Phantoms avslutter platen med en potensiel klassiker. Spillegleden smitter som bare det til takten av sine egne føtter som rett og slett ikke kan stå stille. Tramper man ikke takten til dette er man lam fra nakken og ned. Et overskuddshorn av en låt. Hærlig tradisjonell ska med et meget godt utbyggd lydbilde.
Så hva skal man så konkludere med? Denne platen burde du kjøpe, enten du er samler, liker ska eller rett og slett vil ha en instant party plate som garanterer høy partyfaktor. Løp og kjøp.
Av
Tore Stemland.
.jpg)
